Forvaltning og forskning har hatt fokus på oppdrett av torsk i over 20 år snart, som vi nå på nytt ser en voksende interesse for i næringslivet. Jeg er er opptatt av å legge til rette for høyest mulig verdiskaping fra akvakulturnæringen, innenfor bærekraftige rammer.

Tillatelser til torskeoppdrett tildeles av fylkeskommunene, og de generelle reglene for tildeling av lokaliteter til torskeoppdrett er like for torsk som for andre akvakulturdyr. Før en eventuell tildeling må det foretas en avveining av arealinteresser, aktiviteten kan ikke være i strid med vedtatt arealplan, sektormyndighetene må gi tillatelser etter sitt regelverk og oppdrettsaktiviteten må være miljømessig forsvarlig. Det er det siste punktet Havforskningsinstituttet (HI) i 2022 sa at vi mangler kunnskap om.

I «Risikorapport for norsk fiskeoppdrett 2022 – kunnskapsstatus» skriver HI at risiko knyttet til torskeoppdrett i stor grad påvirkes av at vi mangler kunnskap om mengde og levedyktighet av egg som er gytt i merd og smitterisiko mellom oppdrettstorsk og vill kysttorsk. HI er tydelige om at det vil det være viktig å få økt kunnskapen om disse risikofaktorene for å sikre en bærekraftig utvikling av torskenæringen. HI viser i risikorapporten til at flere aktører hevder at mange av problemene med forrige generasjons oppdrettstorsk nå er sterkt redusert, og at miljøpåvirkningene knyttet til rømming og gyting i merd må vurderes ut fra dagens oppdrettstorsk. HI pekte imidlertid på at det mangler dokumentert kunnskap rundt disse endringene. HI har derfor anbefalt en forsiktig opptrappingsplan for torskeoppdrett, blant annet med krav til nøye overvåkning og rapportering, som vil bidra til at det opparbeides erfaringsbasert kunnskap om forholdet mellom oppdrettstorsk og ville torskebestander. De anbefaler også en betydelig mer forsiktig vekst enn det som ligger til grunn for risikovurderingen, som tar utgangspunkt i en tillatelseskapasitet på ca. 170 000 tonn. Dette er råd forvaltningen har forholdt seg til siden risikorapporten ble publisert.

Siden risikorapporten ble publisert i mai 2022 har det blitt tildelt om lag 50 000 tonn biomasse fordelt på 20 lokaliteter til kommersielt torskeoppdrett. Total tildelt biomasse i dag utgjør i om lag 95 000 tonn. Dette er en betydelig økning siden 2022, men samtidig lavere enn scenarioet HI legger til grunn for risikorapporten. Det anslås derimot at næringen kun utnytter et sted mellom 10 000 og 15 000 tonn biomasse til torskeoppdrett i sjø. Altså er det fremdeles et stort avvik mellom tildelte og utnyttede tillatelser. Ved tildeling av nye tillatelser må imidlertid myndighetene forholde seg til den biomassen som er tildelt og kan utnyttes, slik at total produksjon ikke overstiger nivåer som er antatt å overstige en akseptabel risiko for miljøet.

Jeg vil presisere at regjeringen ønsker at oppdrettsnæringen for torsk utvikler seg innen bærekraftige rammer i årene som kommer. For å få til dette, må havbruksnæringen fortsette å løse utfordringene knyttet til torskeoppdrett. Basert på erfaring med andre arter vil utfordringer dukke opp underveis, og de må løses fortløpende. Jeg er dermed enig i at rammeverket må være forutsigbart slik stortingsrepresentanten viser til. Og det mener jeg at det er. Det er imidlertid også avgjørende at vi kan være trygge på at forvaltningens kunnskapsgrunnlag er tilstrekkelig når den miljømessige forsvarligheten av oppdrettsvirksomhet skal vurderes.

Torskeoppdretter Ode er ikke helt enige med fiskeriministeren