- Metoden vi jobber med går ut på å skanne iris (regnbuehinnen) hos oppdrettsfisk og bruke profilene som skanningen gir oss til å gjenkjenne og spore for eksempel rømt oppdrettsfisk som fanges, sier oppfinner Frank Jakobsen i firmaet Frid Tech AS på Frøya i Sør-Trøndelag i en artikkel hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Iris er den fargede delen av øyet til mennesker, fisk og andre virveldyr. Iris er forskjellig hos hvert individ, på samme måte som fingeravtrykk. Iris kan derfor brukes til å gjenkjenne og identifisere mennesker og dyr. Iris-skanning brukes i dag til å gjenkjenne mennesker, for eksempel som adgangskontroll i bygninger. Spørsmålet er om iris-skanning lar seg bruke til å identifisere og gjenkjenne oppdrettslaks.
- Vi brukte først dataprogrammet som brukes til å gjenkjenne iris hos mennesker. Med programvare utviklet for bruk på mennesker klarte vi kun å gjenkjenne 77 % av 100 fisk. Etter omfattende modifikasjoner i programmet klarte vi 98 %, sier Jakobsen. De første forsøkene ble utført av forskningsinstituttet Nofima, sier Jakobsen.
Metoden kan være et alternativ til merking. Det har vært et politisk ønske at all oppdrettslaks skal merkes, slik at rømt fisk enkelt kan identifiseres og spores tilbake til hvor den kommer fra.
I dag finnes det flere aktuelle merkemetoder, blant annet fettfinneklipping, snutemerking (CTW), mineral-analyse av fiskeskjell, genetiske metoder og metode for å analysere avtrykk i fiskens ørestein. Dyrevelferd og høye kostnader er argumenter som har vært fremsatt mot flere av metodene, skriver NINA.
Med seg på laget har Jakobsen blant annet forskere ved NINA. Det treårige prosjektet er finansiert Forskningsrådet. I 2015 fikk Frid Tech AS støtte til innledende pilotforsøk av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) som, ifølge Jakobsen, resulterte i veldig gode resultater.
- Uten denne tidlige støtten til pilotforsøk ville det blitt vanskelig å komme videre i prosjektet, sier Jakobsen.
