Onsdag fikk Norges landbruksminister Jan Georg Dale blankt avslag på grått papir fra Kommisjonen. Han ville ha unntak fra økologiregelverket. I stedet fikk han beskjed om å sette fart, og få reglene inn i det norske lovverket så fort som mulig. Siden 2007 har Regjeringen stått på sidelinjen sammen med en gjeng norske sauebønder og sett EU utvikle stadig strengere krav for merking av økologiske produkter. Det kan koste oss dyrt.

Norske sauebønder vil ikke installere nytt og kostbart gulv i fjøset som tilfredsstiller EUs krav til økologisk sauehold. De tviholder på spaltegulvet, og skyr EUs krav om at minst halve gulvet skal være fast. De skyver kanskje EU foran seg for å presse frem mer penger over statsbudsjettet for å betale nye fjøsgulv?

Problemet er at landbruket setter norsk lakseeksport i fare. Så lenge økologidirektivet ikke er tatt inn i lovverket, kan ikke heller laksen merkes som økologiske vare. I Brussel skyr folk norsk laks. Det er den skotske folk vil ha, som i økende grad er norskeid. Slik er det også i Frankrike, hvor fransk TVs versjon av Brennpunkt tok for seg gift i fiskefor til norsk laks i oktober i fjor. I 2014 lanserte Kommisjonen en mediekampanje for å øke forbrukernes forståelse av fiskens kvalitet.

Det er hensynet til forbrukerne som står sterkest i EUs økologiregelverk. De skal opplyses og beskyttes. Står det økologisk på matvaren, så er det ekte vare. Derfor er EUs regelverk for mattrygghet en gullstandard i verdenssammenheng. Det at norsk laks følger EUs regelverk, brukes som brekkstang når kinesiske og russiske myndigheter forsøker å stenge laksen vår ute.

Laksenæringen glimrer med sitt fravær i Brussel, og det er deres eget valg. Derimot er Regjeringens håndtering av saken svært kritikkverdig. Den klassiske feilen er å sitte stille og stirre fjetret på forslaget uten å ta initiativ til å skape politisk forståelse og allianser. Å tro at Norge kan få unntak fordi vi er snille og litt på utsiden, er som å tro på julenissen. Det er kun gjennom bredt og offensivt politisk arbeid Norge kan få forståelse for sitt syn. Det gjøres ikke i en komité men i Europaparlamentet og hos EUs medlemsland.

Norges EU-delegasjon gjør en fremragende innsats for å fremme norske synspunkter. Men EU er ingen vanlig hovedstad hvor kvaliteten på rapporter og antall møter teller. EU er en politisk arena hvor politikk og regelverk går hånd i hånd. Det er ikke én dør, eller én postkasse, slik norsk sjømatnæring ser ut til å tro.