En rekke morsomme anekdoter både fra tidlige dager og nyere historie serveres. Som at Gustav Witzøe bløgget fisk fra fire-tiden på morgenen, i noen timer før han kjørte til Trondheim for å møte banken. Eller at Witzøe i flere år «alltid» akkederte på regninger – han la dem i en skuff, ventet med å betale, og prutet når purringene kom. Flere episoder hvor kun to personer var tilstede beskrives også. Hvorvidt de omtalte personene (da særlig Witzøe) har godkjent boken før trykking eller ei, fremgår ikke.

Undertittelen