Det er behov for at regelverk rundt vekstmuligheter i størst mulig grad er basert på objektive og kunnskapsbaserte kriterier som gir forutsigbarhet for næringsaktørene. FSG er overbevist om at det forslaget vi har fått fra departementet ikke er veien å gå, og sier derfor et klart og tydelig nei til forslaget.

Vi må, slik FSG ser det, ta utgangspunkt i at dette er et forslag som innebærer den største omleggingen av reguleringsregimet for havbruksnæringen siden akvakulturloven ble vedtatt. Dette nye systemet vil være styrende for næringen i lang tid fremover, hvis departementets forslag skulle bli vedtatt

Det faglige grunnlaget
Hele forslaget er bygger på at en eventuell justering av kapasiteten innenfor et produksjonsområde skal foregå med basis i et faglig grunnlag for måling av miljømessig bærekraft. I forrige høringsrunde, høsten 2014 til januar 2015, fikk dette faglige grunnlaget sterk kritikk fra høringsinstansene, i hvert fall fra de som kom fra næringen. Det er ingenting som tyder på at den prediksjonsmodellen for lusebelastning innenfor et produksjonsområde, som departementet bygger forslaget på, er klar nok - eller blir klar nok - til å kunne være et forsvarlig og dekkende faglig underlag for de beslutninger det legges opp til.

Forslaget er etter vår oppfatning ikke ferdig utredet eller tilstrekkelig konkretisert til å vise konsekvensene av innføringen av det «nye» regelverket. Selv om det faglige grunnlaget hadde vært akseptabelt, forutsigbart og etterprøvbart - er det sentralt at alle sider ved regelverket må bygge på en reell konsekvensutredning av alternativene osv.  Høringsnotatet er ikke egnet som beslutningsgrunnlag, slik vi ser det.

Forslaget legger opp til at oppdretterne plasseres inn i et definert produksjonsområde. Dernest styres tillatelsenes størrelse (produksjonskapasiteten) på tillatelsesnivå ved at det er tenkt gitt en forskrift for det enkelte produksjonsområde som bestemmer justeringene i produksjonskapasiteten hvert annet år: enten justering opp eller ned (+/- 6%) eller ingen justering.

Når dette tenkes gjort ved å gi en forskrift innebærer det for eksempel ingen plikt til konkret og individuell begrunnelse eller noen klageadgang for oppdretteren. Dette gir oppdretterne en vesentlig dårligere rettssikkerhet enn det som følger av akvakulturlovens § 9, og forslaget er etter vår oppfatning i strid med bestemmelsen.

Inndragning av tillatelsene
En eventuell reduksjon i et produksjonsområdet vil skje på tillatelsesnivå. En reduksjon innebærer en delvis tilbaketrekking av tillatelsene som er hjemmehørende i produksjonsområdet.

Departementet peker selv på konsekvensene dette vil kunne få for tillatelsens verdi for oppdretter og som panteobjekt. Dette kommer i tillegg til den reduserte produksjonen oppdretteren vil få. Dette kombineres altså med at oppdretteren fratas mulighet til å tilpasse seg og til å få en reell individuell vurdering og begrunnelse, klagemulighet osv.

Vi snakker utvilsomt om beslutninger som vil kunne få stor økonomisk betydning for selskapene, de ansatte, lokalmiljøer osv. Dette rører ved hele tillatelsesordningen på en potensiell dramatisk måte. Firda vil motsette seg enhver mulig reduksjon i tillatelsene med grunnlag i dette systemet.

Må ha grundig vurdering av modellen
Vårt syn er at forslaget ikke ivaretar næringen og næringsaktørenes behov for forutberegnelighet og langsiktighet i rammebetingelsene. Dette var sentrale forutsetningene for det arbeidet som ble igangsatt fra departementets side, og som også er lagt til grunn av Stortinget.

Vi mener det bør foretas en grundig vurdering av den faglige modellen før man går videre og at det må det foretas en konsekvensutredning av forslagene til regelverk.

Konsekvensene må synliggjøres for alle relevante aktører: næringsaktørene, de forskjellige interesseorganisasjonene, de politiske myndigheter og forvaltningen.

Deretter bør forslaget etter vår oppfatning behandles på nytt i Stortinget hvis det innebærer noen vesentlige endringer i forhold til dagens regelverk.