Slik beskrev Aftenposten situasjonen når det gjaldt nytt forvaltningsregime av Barentshavet i 2011. Dessverre var det ikke fisken de snakket om, men oljen.
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) ønsker under Sjømatdagene 2017 å sette økosystembasert forvaltning av havene på agendaen igjen. Årsaken er at det har vært så stille rundt et tema med så stor økonomisk betydning, spesielt for fiskeflåten og oppdrettsnæringa.
I dag har alle norske havområder økosystembaserte forvaltningsplaner. Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ble ferdigstilt i 2006 og ble oppdatert i 2011. Forvaltningsplanen for Norskehavet ble lagt fram våren 2009. Faggrunnlaget for Norskehavet ble oppdatert i 2014 og lagt fram i 2015. Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak ble presentert i 2013. EU har også tatt innover seg prinsippene i sin Havstrategi fra 2008. Alt vel så langt, men hva har skjedd?
På tross av alle de gode intensjonene i planverket endte det for Barentshavets del i en debatt om oljeboring, utslipp og definisjon av iskanten. Debatten rundt det faktum at vi skulle endre forvaltningsregimet i havene våre druknet rett og slett. Selv ikke miljøvernorganisasjonene klarte å holde hodet over oljehinna.
Aftenposten sier det igjen på en god måte i 2011. «Derfor er det forsket og utredet for flere hundre millioner kroner de to-tre siste årene, siden Bondevik-regjeringen bestemte seg for å lage planen. Alt man har klart å hoste opp av forskere og eksperter innen biologi, økologi og geologi har vært i sving. Det har gitt mye ny kunnskap, men også avdekket at det er mye vi ikke vet ennå. Det vil kreves enorm forskningsinnsats i mange år før endelige svar kan gis - hvis det overhodet er mulig. Forvaltningsplanen vil vise hvor lett det er å gi overordnede politiske løfter, og hvor vanskelig det kan være å innfri dem».
La oss se på et sterkt forenklet eksempel på en debatt som druknet i media grunnet debatten om olje og iskant. Verdiene i skreifisket har økt dramatisk de siste 3 åra. Ikke bare fordi det er mye skrei, men også fordi prisen til fiskeren har steget. Skreien beiter på reker og lodde i Barentshavet. Jo mere skrei, jo færre reker og lodde. Jo mer uttak av lodde og reker, jo mindre skrei. Hva skal vi velge, og hvilke forvaltningsprinsipper skal legges til grunn? Hvem blir vinnerne? Kystfiskerne eller den havgående flåten? Finnes det løsninger som ivaretar begge partenes interesser? Hvor stor er ikke denne politiske debatten?
Sjømatdagene 2017 håper å kunne bidra til å forberede deltagerne på den debatten som nå må komme. I tillegg håper vi at vi skal kunne bidra til å sette fart i prosessene som skal føre fram til de nødvendige avklaringene.
Til å hjelpe oss med dette har vi hentet foredragsholdere fra øverste hylle. Jack Rice er National Senior Ecosystem Science Advisor for Fisheries and Oceans i Canada, Geir Huse er Forskingsdirektør Marine økosystem og Ressurser ved Havforskningsinstituttet og Jeppe Kolding er Associate Professor, Universitetet i Bergen. Alle har de arbeidet innenfor dette feltet i mange år.
