Hvordan skape bedre fiskevelferd, styrke omdømme og øke bærekraften i havbruksnæringen

Det er på tide at myndighetene og oppdrettsnæringen får fart på overgangen til anleggskonsepter med god miljøprofil, bedre fiskehelse og reduserte driftskostnader.

Seniorrådgiver Knut Senstad i Inventura.
Seniorrådgiver Knut Senstad i Inventura.Foto: Bent-Are Jensen

Næringen har tilgang til fire ulike teknologiske produksjonskonsept som til sammen vil skape alle disse forbedringene. En tydelig og forutsigbar politisk endring omkring disse konseptene vil resultere i økt bærekraft og styrke omdømmet til Norges nest største næring.

Fire elementer i dagspressen

Dagens havbruksnæring har opplevd flere svært innbringende år hvor lakse- og ørretprodukter har hatt høye markedspriser. Gjennomsnittlig driftsmarginer har ligget svært høyt, rundt 20-30 prosent. Fastlands-Norge har til sammenligning stort sett marginer rundt 5-10 prosent. Parallelt med dette har oppdrettsnæringen slitt med økte kostnader. Myndighetene har innført nye restriksjoner på vekst og næringen har økende utfordringer hva angår omdømme.

Elementer som dagspressen den siste uken har tatt opp, og som vil være svært toneangivende også i årene som kommer er;

  • tiltak for å bevare villaksen
  • for stor dødelighet frem til slakting
  • fortsatt rømming av laks
  • ukontrollert kostnadsøkning

Disse forhold har medført at myndighetene kun tillater marginal produksjonsvekst i årene som kommer. De kystsoner som ikke viser til god bekjempelse/tiltak mot lakselus får ikke fremtidige vekstmulighet. Andre får stagnasjon eller i beste tilfelle marginal økning.

Myndighetene vurderer også i disse dager sterkere virkemidler mot rømming, og har også satt på dagsordenen tiltak for en nasjonal forbedring av samlet fiskedødelighet.

De omfattende driftsforstyrrelser som laksen i dag opplever knyttet til behandling mot lus forklarer mye av kostnadsøkningen de siste 7 årene. En rekke tiltak er blitt iverksatt for bedret kontroll på lakselus-situasjonen. Disse synes derimot ikke å redusere antall behandlinger næringen gjennomfører fra år til år.

Anleggskonsepter – status i dag

Dagens norske lakseoppdrett er karakterisert ved at det årlig produseres omtrent 1,3 millioner tonn laks fra rundt 600 stykk sjøanlegg med standard not-teknologi. Dette omfatter omkring 5 000 stykk tradisjonelle flyteringer og nøter. Slike sjøanlegg har vist seg å være svært funksjonelle og lønnsomme. Norge er i dag verdensledende på denne driftsformen.

Denne driftsformen har vedvart i over 40 år. Selvsagt har det foregått en betydelig forbedring av komponenter og økte dimensjoner, men selve grunnteknikken er ikke blitt endret, verken av brukere eller myndighetene.

Som ved all annen matproduksjon er det også mot havbruksnæringen stilt økende krav rundt;

  • omdømme, miljøeffekt
  • dyrevelferd, rømming
  • påvirkning på villaksstammene
  • ingredienser brukt i fiskefôret

Dagens havbruksnæring kan ikke ensidig fortsette med den nevnte åpne not-teknikken. Næringen må innfase et alternativt driftsopplegg og frigjøre seg i større grad fra dagens driftsform. Ingen er tjent med en kostnadsøkning på over 30 prosent som vi har sett over de siste 4 år og fortsatt opptil 20 prosent fiskedødelighet. Hvis hver femte fisk dør i merdene er det selvsagt uakseptabelt både i et kostnads- og dyrevelferdsperspektiv.

Utprøvde anleggskonsepter

Dagens åpne not-teknikk vil allikevel fortsatt vil være grunnstammen i morgendagens lakseproduksjon, men annen produksjonsteknikk bør også få fotfeste der vi i dag har de største driftsproblemene. Næringen må selv definere og vurdere hvilke anleggskonsepter som egner seg best for verdikjedeoptimalisering og bærekraft, og omfanget av disse.

Argumentet for alternative driftskonsepter er at disse har vært utprøvd og blitt utviklet de siste 6–7 årene. Der er tre nye dagsaktuelle alternative anleggskonsepter som bør inngå i slik beslutning.

Her gis en kort omtale for hver av konseptene

1) Havmerder er karakterisert ved svært store flytende konstruksjoner til havs. Videre antas det at slik driftsform vil skape gode vekstforhold og har tilstrekkelig avstander til naboanlegg. Tilgangen til friskt sjøvann er tilnærmet ubegrenset. Slike anlegg vil sannsynligvis også minimalisere konflikten med villaks og spredningen av lakselus. Slike anlegg driftes i dag i Sør-Kinahavet og utenfor Trøndelag. Neste år vil store havmerder også bli installert utenfor Troms og i Lofoten/ Vesterålen.

Målsetningen med havmerder er å utvide arealet der oppdrett i dag drives. Samt å sikre best mulige vekstforhold for fisken, øke overlevelsen samt sikre fortsatt vekst og utvikling i næringen. Lykkes en med disse utfordringene vil det ligge store vekstpotensialer, miljøgevinster og bedre fiskehelse knyttet til slik driftsform.

2) Landanlegg er et driftskonsept med oppdrettskar der en gjennom bruk av resirkuleringsteknikk gjenbruker vannet mange ganger. Her kan en også samle opp slammet fra avløp. Grunntanken er at det skal skapes gode vekstforhold der det er kontroll på miljøforhold som temperatur og oksygen. Risiko knyttet til sykdom, parasitter og problematikk som miljømessig fotavtrykk, rømming og påvirkning av villaks ansees som mye lavere.

Frem til nylig har ikke driftsformen klart å vise til gode økonomiske resultater for matfisk-laks.

De fleste har en formening om at over tid vil en få tilstrekkelig erfaring ved slik driftsform og at morgendagens anleggsversjoner i større grad vil gi en kostnadsreduksjon.

3) Flytende, lukkede anlegg er en driftsform der hver enhet er utformet som en lukket fysisk barriere mot omkringliggende havvann. Enheter er svært store, på størrelse med Oslo rådhus. Ulike geometriske former danner slike konstruksjoner. Barrieren er i form av glassfiber, stål, betong, kompositt eller kraftige, tykke presenninger. Norske produsenter har kommet lengst på dette området og kan vise til gode vekst, miljø- og driftskostnader for produksjon av storlaks. Hensikten er at disse enhetene skal gi laksen betydelig bedre driftsforhold. Konseptet har vist til gjennomgående god vekst, betydelig reduksjon av dødelighet, mye bedre fôrutnyttelse og mulighet for oppsamling av slam og bortfall av lakselus.

Eksempler av de siste generasjonene som er blitt drevet frem gjennom denne teknikken har avdekket opp til 30 prosent mer biomasse til slakting enn tilsvarende fiskegrupper satt ut i konvensjonelle åpne nøter.

Faktabasert produksjonsgrunnlag

Inventura AS har utviklet moderne beslutningsmodeller for fiskeoppdrett, kalt Fish Farming Economics. Her belyses økonomi, vekst, dødelighet og temperatur for de ulike anleggskonseptene. Modellen gir leverandører og oppdrettere dagsaktuelle innsyn i driftsøkonomien for fremtidige anleggstyper.

Konklusjonen er at særlig ved bruk av konseptet flytende lukkede anlegg og konseptet karanlegg på land der en delvis gjenbruker vann (ikke full RAS teknikk), sikrer man bortfall av de fleste større driftsforstyrrelser og da med gode økonomiske profiler.

De fleste oppdrettere i dag har selvfølgelig en formening om hva bedre driftsforhold kan medføre, men få evner å frigjøre seg fra den åpne not-teknikken. Paradokset er at myndighetene heller ikke fullt ut evner å se mulighetsvinduet ut fra et helhetlig driftskonsept der økonomien faktisk spiller på lag med ønskede miljøgevinster.

Vi oppfordrer derfor myndighetene til å initiere rammebetingelser der definerte kystområder og steder får mulighet til å konvertere til ny, lønnsom og mer miljøvennlig driftsform. Myndighetene må særlig stimulere til kostnadseffektive løsninger for oppsamling, bearbeiding og gjenbruk av oppsamlet slam. Like sentralt er det at driftsforskriften ved flytende anlegg må utdypes og klargjøres for lukkede konsepter. Denne driftsformen er den eneste som i dag ikke har fått tydelige rammevilkår.

Vilkårene må være forutsigbare og en må unngå at dispensasjoner blir det førende driftsregimet. Når disse vilkårene er kjente, vil aktørene og produsentene kunne treffe sine beslutninger.

Pålegg om omlegging av landbasert industri

De av oss som husker tilbake til det store paradigmeskiftet myndighetene ble tvunget til å gjennomføre for metallindustrien i Norge på 1970/80/90-tallet samt den massive oppryddingen som fant sted ved jordbrukstiltak rundt sterkt belastede Mjøsa, vet at dette var påkrevet og nødvendig. Vi mener at det samme presser seg frem for dagens havbruksnæring. Disse tiltakene ble gjennomført til tross for massive argumenter om radering og bortfall av sentral industrisektor. Det motsatte skjedde;

Norge ble en ledende miljøaktør innen avløpsteknikk fra slik industri.

Vi evner fortsatt den dag i dag å være verdens ledende til tross for kostbar skipstransport av råvarer både til og fra Norge

Det er nå på tide at lakseoppdrettsnæringen snarlig beslutter å gjennomføre en tilpasset konvertering til annen driftsteknikk. Næringen vil evne dette. Den har nok ressurser i form av kapital, mannskap, kunnskap og teknikk. Beslutningsvegring er alltid knyttet til utfall der en industrigren må ta nye beslutninger om endring av driftskonseptet, særlig dersom man frykter at driftsmarginen vil bli forringet. Aksjonærer forventer i dag imidlertid økt miljøprofil i kombinasjon med lønnsomheten.

Våre Fish Farming Economics-modeller, der nye driftskonsepter sammen med reelle produksjonsdata fra oppdrettere legges til grunn, viser at en får betydelig bedret driftsøkonomi og fiskeutbytte per generasjon. Særlig fremkommer dette ved blant annet omlegging til flytende lukkede anlegg.

Anbefalinger fra Inventura

Inventura AS oppfordrer derfor offensive aktører i havbruksnæringen til å vise konkret evne til industriomlegging for deler av virksomheten. Det eksisterer en klar samfunnsforventning til at næringen viser handlekraft. Næringen vil da selv lede an og påvirke utviklingen, og vil ikke risikere å bli påtvunget krav slik som skjedde med den landbaserte metallurgiske industrien.

Myndighetene må tydeligere på banen og signalisere strengere retningslinjer på de kystsoner der dette er nødvendig. Norge må beholde og utvikle sin ledende posisjon og ikke bli forbigått. Tiden er moden for å ta beslutninger som leder an til gode, lønnsomme forretningskonsept, som styrker fiskehelse og bærekraft. Når disse driftskonseptene i tillegg gir bedre drift og lønnsomhet burde det ikke være vanskelig å ta beslutningen.

---

(Vilkår)
Publisert 31. oktober 2019, kl. 11.39Oppdatert 31. oktober 2019, kl. 11.39
Fisk