Selv om havet dekker 70 prosent av jordas overflate, kommer i dag bare et par prosent av verdens matkonsum fra havet. Med nesten ti milliarder mennesker i år 2050 blir det en formidabel utfordring å dekke behovet for mat og god helse for alle. 

Norge har høy kompetanse på bruk og forvaltning av havet og på fangst, produksjon og bearbeiding av marine ressurser. Dette vil bli enda viktigere etter hvert som mer av maten vi spiser vil komme fra havet – også fra andre arter enn de vi bruker i dag. 

OECD-rapporten om havets økonomiske betydning, The Ocean Economy 2030, peker på at industrielt fiske, akvakultur og videreforedling av sjømat er blant de næringene som vil øke betydelig i årene framover. Det vil også nye næringer basert på å utnytte enkeltkomponenter fra organismer i havet til bl.a. kosttilskudd og som medisin. Høsting og bearbeiding av ressurser som i dag ikke brukes til mat, ses på som viktige framtidsnæringer.

OECDs økonomiske gjennomgang peker også på at et sunt og produktivt hav er en forutsetning for å kunne produsere sunn sjømat i framtiden. Fisken som svømmer i fjord og hav blir aldri sunnere enn omgivelsene sine.  

Kunnskapsbehov
Vi vet stadig mer om sammenhenger mellom sjømat og helse. Vi vet at fisk inneholder omega-3-fettsyrer, at fiskeproteinet har spesielle egenskaper og at fisk og marine organismer inneholder vitaminer og andre viktige næringsstoffer, som jod og selen. Det forskes på betydningen av fisk for kreft og leddgikt, og om fisk har betydning for intelligens, mental helse og konsentrasjonsevne.

Samtidig vet vi at fisk og sjødyr tar opp i seg tungmetaller og annen forurensning som ikke er bra å spise, og at innholdet av sunne fettsyrer i oppdrettsfisk endres når fisken fôres med alternative fôrråvarer. Vi vet ikke hvordan økt inntak av tang og tare vil påvirke kostholdet vårt, eller om nye marine råvarer som vurderes til mat, inneholder stoffer som vil kunne påvirke kostholdet i positiv eller negativ retning.

Ansvar som sjømatnasjon
Helt siden marinbiolog G.O. Sars på slutten av 1800-tallet dokumenterte torskens levesett og delte kunnskapen med fiskere og forvaltning, har Norge hatt et nært samarbeid mellom marin forskning, næring og forvaltning. Dette samarbeidet har vært viktig for å utvikle Norge til en ledende sjømatnasjon med kunnskapsbasert forvaltning og fremragende forskningsmiljøer. 

Norge eksporterer i dag sjømat for mer enn 70 milliarder kroner årlig. Hver dag serveres det 37 millioner måltider av norsk fisk verden over.

Globalt dekkes etterspørselen først og fremst av lokal fangst og produksjon, og av de virkelig store fangst- og oppdrettsnasjonene særlig i Asia. Som ledende kunnskapsnasjon innenfor sjømat og marine ressurser, kan Norge bidra med kunnskap og teknologi for å øke den havbaserte matproduksjonen på en bærekraftig og helsefremmende måte.

Dokumentere sammenhengen sjømat-helse
Ved å koble medisinsk forskning mot marine forskningsmiljøer kan vi få fram ny kunnskap som kan undersøke effekter av å spise både kjente og nye typer av sjømat. Slik kunnskap kan brukes både til å utvikle og stille krav til næringen, og til å gi gode helseråd til en befolkning som i økende grad vil bli avhengig av mat fra havet i framtiden.