Norsk kunnskapsbasertmarin forvaltning, utformet i møtepunktet mellom næring, forskning ogmyndigheter, har vist seg å gi konkurransefortrinn. Myndighetenes innsatsinnenfor flere felt har gitt oppdretterne det presset som skulle til for åbevege seg i riktig retning med tanke på for eksempel sykdomsforebygging ogrømmingssikring.
I takt medprofesjonaliseringen av næringa, har de ulike selskapene innsett at de selvuansett har størst interesse av å ivareta fiskevelferd og miljø, og satt i gangegne programmer for å overvåke produksjonen. Næringa sine organisasjoner gjørogså en innsats når det gjelder informasjon om dette og å gi annenkunnskapsoverføring overfor politikere og overordna myndighetsnivå.
