Det er en prisverdig optimisme og ukuelig håpefullhet å lese i svaret fra Cato Lyngøy og Martha Skretteberg i FBFI 31. august til min skepsis om at norsk oppdrettskompetanse kan bidra til å bekjempe sult i Afrika. Men det er samtidig et sørgelig eksempel på det gamle utsagn om at «dem som ikke kjenner historien er dømt til å gjenta den». Forfatterne gjentar dessuten noen utbredte faktiske feil som ikke kan stå uimotsagt.
Til det første, om ukjennskap til historien, så er det ikke tilfeldig, eller skyldes underutviklet potensiale, at kun to prosent av verdens fiskeoppdrett skjer i Afrika og at aktørene er få.
