Havbruksnæringen vokser raskt, og i 2014 representerte den nesten 45 prosent av den globale fiskeproduksjonen. Med en global befolkning som er estimert til 9,7 milliarder innen 2050, må matproduksjonen dobles i takt med at karbonavtrykket reduseres. Fiskeoppdrett blir sett på som ekstremt viktig i denne sammenhengen med et CO2-utslipp på bare 15 prosent av oksekjøtt per produsert kilo. Det er imidlertid flere problemer som bremser industriens vekst, blant annet miljøspørsmål, lakselus og mangel på automatisering.

Det pågår mye forsking og innovasjon i havbruksnæringen globalt. Løsninger knyttet til (bio)teknologi og Internet of Things (IoT) er i ferd med å bli vesentlige for å håndtere utfordringene. Dessverre ser vi, som i andre bransjer, at de forskjellige leverandørene bygger egne teknologisiloer. Selv med begrenset samhandling og utveksling av data på tvers av systemer og lukkede systemer, kan løsningene nok gi fordeler, men uten at det reelle potensialet med digitalisering oppnås. På tross av at vi ser en økning i bruk av sensorer, prosessautomatisering, fjernovervåkning og -drift, består dette ofte av frittstående løsninger knyttet til spesifikke problemer og isolerte oppgaver.

Typisk ser vi ofte følgende i oppdrettsnæringen og prosessindustrien generelt:

  • Systemer fra flere forskjellige leverandører: Disse baserer seg som oftest på egne, lukkede og gjerne proprietære enheter, kommunikasjonsprotokoller og sensorikk, knyttet til egne analyseverktøy og spesifikke programmer som gjør det vanskelig å ha en fellesløsning for alle operasjonene.
  • Mangel på felles infrastruktur for data- og informasjonsdeling på tvers av systemer.
  • Fragmenterte økosystemer; ulike programmer benytter ulike datakilder og -modeller.

Løsninger innen forebyggende vedlikehold av merder og utstyr, fjernovervåking og -drift, autonome ROV-er og Big Data-analyser for å optimalisere produksjonen av biomasse er alle avhengige av tilgang til data fra mange ulike kilder og muligheten for å transportere dataene over avstander. Dette er data som i dag ikke er tilgjengelig på ett system, og som ikke er tilgjengelig eksternt.

Ulike leverandører har komplette produksjonssystemer som adresserer noen av problemene – men dette er ofte anlegg som krever svært høye investeringer. Oppdretterne burde fritt kunne velge og utvikle produksjonsanleggene sine ved hjelp av produkter og løsninger fra flere leverandører for oppnå optimal effektivitet og økonomi.

Slike frittstående systemer er også svært sårbare ovenfor ytre trusler, et tema som knapt er berørt i bransjen i dag. «Security by obscurity» kan ha tjent bransjen så langt, men tidene endrer seg, og behovet for å sikre produksjonsanlegg vil være nok et argument for å søke en standardisert kommunikasjonsplattform.

Vi i Cisco mener at fremtiden for IoT og automatisering vil være IP-basert og åpen. Ved å bruke IP-teknologi i sensorer og enheter, og ved slå sammen IT og operasjonsteknologi (IT/OT) kan vi bidra til å redusere kostnader og gjøre digitalisering av hele økosystemet mulig. Dette vil også gjøre at data og trafikk kan sikres og styres ved hjelp av standardiserte løsninger.

Spørsmålene man burde stille seg er:

  • Hvordan kan jeg sikkert koble til operasjonelle resurser (drifts- og IT-systemer)
  • Hvordan kan jeg definere og automatisere sikkerhet og policies knyttet til sensorer og enheter?
  • Hvordan kan jeg implementere data policies (samle, tilgjengeliggjøre, harmonisere)?
  • Hvordan kan data jeg samler inn brukes til å transformere min bedrift?

Cisco har de siste ukene engasjert seg sammen med globale industrieksperter og entreprenører i Norge. På et arrangement som ble holdt av start-up-senteret X2 Labs fikk vi se hva nye virksomheter driver med i bransjen. Innovasjonen, talentet og kapitalen som er tilgjengelig til bransjen gjør at fremtiden virkelig ser lys ut, men la oss sørge for et godt grunnlag når morgendagens havbruksnæring bygges.