Sjømat Norge har medlemmer i begge leire, og har ikke tatt noe standpunkt i saken. I forbindelse med koronakrisen og dispensasjonene som ble gitt til eksport da, skrev organisasjonen et brev til departementet om at de ville at det skulle gis dispensasjoner til alle som søkte. De trakk imidlertid brevet samme dag grunnet interne uenigheter.
Sjømatbedriftene har tatt et svært tydelig standpunkt, og hadde saken som en av sine viktigste kamper i 2018 og 2019. De sier klart og tydelig nei til eksport av produksjonsfisk. Organisasjonen har flere medlemmer som har foredling av produksjonsfisk som en betydelig del av sin virksomhet, og fikk nylig også Hofseth International som nytt medlem grunnet saken. Sekkingstad var for øvrig tidligere et sentralt medlem i organisasjonen.
Norsk Industri har Mowi som ett av to oppdrettsselskaper i organisasjonen. Mowi har store foredlingsanlegg utenfor Norge, blant annet i Polen, og både selskapet og organisasjonen ønsker at eksport skal tillates.
Politisk er det ganske bred enighet om at produksjonsfisken skal feilrettes i Norge. Nylig skrev stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet, Frp, Senterpartiet og SV et felles debattinnlegg om at de er bekymret for omdømmet til norsk laks ved at det i korona-krisen ble gitt dispensasjoner til eksport. Flere ordførere og lokalpolitikere vil også beholde produksjonsfisken og dermed arbeidsplasser i Norge.
I Høyre er det delte meninger. Fiskeripolitisk talsperson Tom-Christer Nilsen sa i mars at han ikke har noen prinsipiell motforestilling mot eksport, så lenge en kan ivareta omdømmet til fisken. Så langt er det ikke en god løsning for det, mener han. Samtidig er Høyre med på den tidligere omtalte regjeringserklæringen, som de også styrer etter selv om Frp valgte å gå ut av regjeringen.
Høyres stortingsrepresentant Peter Christian Frølich er ikke helt på linje med Høyres offisielle mening, og kaller eksportforbudet for «god, gammeldags proteksjonisme».

Derfor er frontene så sterke i Norwegian Gannet-saken