Disse har søkt utviklingtillatelser

(Oppdatert artikkel mandag 5. desember)

Først kom grønne konsesjoner under Stoltenberg-regjeringen, mens Solberg-regjeringen lanserte utviklingskonsesjoner for å få frem grønnere teknologi i den norske oppdrettsnæringen.

Ord som egg, nedsenkbar, ecomerd, aquadome, havfarm og flåteoppdrett har gått igjen i mediene. Myndighetene prøver å fremstå som heiagjeng, med tildeling av de såkalte mørkegrønne konsesjonene og mange søknader inne om utviklingskonsesjoner. Innovasjonslysten er tilsynelatende stor, noe som har ført til vidt forskjellige konsepter fra de ulike bedriftene.

I jungelen, eller snarere havet, av ulike konsepter som har vokst fram, er det ikke lett å orientere seg. Derfor har vi laget denne oversikten over utviklingstillatelsene det er søkt om så langt. Det er mange selskaper som har signalisert at de vil søke utviklingstillatelser, og oversikten vil derfor bli utvidet når nye søkere

Her er oversikten over søkere av utviklingstillatelser.

Salmar - 8 tillatelser (innvilget)
Gjennom datterselskapet Ocean Farming var Salmar det første selskapet som fikk ferdigbehandlet sin søknad om utviklingstillatelser. De fikk åtte konsesjoner for sin havmerd. Salmar søkte opprinnelig grønn konsesjon i gruppe C, for havmerden, men der valgte Nærings- og fiskeridepartementet å gi tilsagn til ti konsepter med lukkede løsninger, noe Salmar protesterte heftig mot.

 Havmerden har en total høyde på 67 meter, diameteren er 110, mens volumet er på 245.000 kvadratmeter. Havmerden vil styres av automatiserte operasjoner som styres fra et kontrollrom som ligger øverst i sentersøylen, sammen med oppholdsrom og forsilo.

Det er Global Maritime som står får den tekniske designen og prosjekteringen av anlegget. Løsningen er inspirert av offshoreløsninger fra oljeindustrien, og skal sørge for at man kan flytte oppdrett ut av fjordene.

Måsøval Fiskeoppdrett - 3 tillatelser (avslått, anket og endelig avslått av departementet)
Selskapet har sitt hovedkontor på Frøya i Sør-Trøndelag. De har søkt om tre tillatelser á 760 tonn. De bygger konseptet sitt på flåtekonseptet HeliXir. Over fem år skal prototypen av flåten benyttes til kontrollert medikamentell avlusing av laks og ørret.

 Måsøval Fiskeoppdretts teknologipartner er Stranda Prolog, som leverer HeliXir-flåten. Flåten skal fungere som en resirkuleringsenhet, der man kan styre vannkvaliteten. Prosessvannet filtreres for at lus og eggstrenger samles opp og uskadeliggjøres. Flåten har en holdetank som benytter en skrue som skyveskott. Avlusingen vil skje kontinuerlig.

Selskapet har satt en rekke prosentmål for prosjektet:

• De ønsker å redusere forbruk av middel/medikment i forbindelse med behandling av lakselus med minst 85 prosent.
• Redusere utslipp av medikament og behandlet lus med 100 prosent.
• Redusere behov for avlusing med minimum 30 prosent.
• Redusere totale kostnader knyttet til lakselus med minst 50 prosent.

Et annet hovedmål er utvikling av et nytt og mer effektivt medikament.

Selskapet anslår at prosjektet totalt består av 20-30 ulike utviklingsløp. Asle Rønning, administrerende direktør i Måsøval Fiskeoppdrett, har tidligere sagt til IntraFish at han ser for seg en kostnadsramme på mellom 45 og 50 millioner for selskapet, samt utviklingskostnader for Stranda Prolog på 20 millioner.

Nordlaks - 39 tillatelser (delvis innvilget, får trolig tillatelser til en av tre skip)
Verdens lengste skip blir resultatet om Nordlaks får godkjent søknaden sin om utviklingskonsesjoner. Totalt er det snakk om 30.000 tonn laks i de tre oppdrettsskipene selskapet ønsker å bygge. Det er NSK Ship Design som har samarbeidet med Nordlaks om «Havfarm», som vil være 430 meter langt og 54 bredt.

 Hvert skip vil bestå av seks merder eller bur om man vil, på 50x50 meter. Nøtene vil være 60 meter dype, mens selve stålkonstruksjonen vil stikke ti meter ned i sjøen. Målet med konseptet er at man skal flytte oppdrett fra fjordene til havet, og da gjør det seg at «havfarm» skal kunne tåle ti meters signifikant bølgehøyde, og vil heves fire meter ved uvær.

Luseproblematikken skal løses ved ti meter dype luseskjørt av stål. Lus som eventuelt vil forekomme skal fjernes manuelt, slik at produksjonen blir kjemikaliefri. Spredearealet til avfallsstoffene vil bli på 472.000 kvadratmeter, 27 ganger så stort som for en vanlig merd.

Hvert av skipene vil koste mellom 600 og 700 millioner kroner, og Nordlaks ønsker altså å bygge tre av disse.

Atlantis Subsea Farming - 6 tillatelser (Fiskeridirektoratet har etterlyst mer informasjon)
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Sinkaberg-Hansen, Akva Group og Egersund Net. De har søkt seks utviklingskonsesjoner. Konseptet går ut på å bygge nedsenkbare oppdrettsanlegg. Tanken er at det meste av produksjonen skal skje i dypet, og at kun de mest nødvendige operasjoner skal skje ved havoverflaten. Teknologien bygger på nedsenkbare merder fra Akva Group som har en historie tilbake til 1991. Samarbeidet mellom de tre aktørene som står bak Atlantis Subsea Farming har foregått siden 2014. I tillegg har man etablert god kontakt med Aquastructures AS, NTNU, Sintef og Havforskningsinstituttet.

 I søknaden peker selskapet på flere utfordringer ved dagens drift. Når det gjelder lus lener man seg på flere forskningsrapporter som tilsier at lusepåslaget reduseres når laksen holdes dypt. Hypotesen er at lusepåslagene reduseres signifikant ti meter under vannoverflaten eller dypere.

Rømming er et annet problem, og er noe av årsaken til at den nedsenkbare teknologien ble tatt i bruk. Atlantis Subsea Farming mener produksjon under vann vil redusere kreftene som er involvært ved uvær ved vannoverflaten, gitt riktig dimensjonering og forankring. De ser også for seg bruk av lokaliteter der man kan ha en signifikant bølgehøyde på fire-fem meter.

Atlantis Subsea Farming mener oppdrettsnæringen i dag har god kontroll på utslipp av fôr og ekskrementer med noen få lokale unntak, men mener likevel at man ved bruk av nedsenkbar teknologi på de riktige lokalitetene vil redusere faren for uønsket økologisk påvirkning ytterligere.

Nedsenkbar teknologi har vært i bruk på verdensbasis siden 1986, men Atlantis Subsea Farming understreker at det ikke gjøres i den produksjonsskala som man har i norsk laksenæring. Selskapet uttaler at risikoen knyttet til prosjektet er høy og utprøvingen av de teknologiske og driftsmessige løsningene krever stegvis storskala uttesting ut over det som kan gjøres i etablerte oppdrettsanlegg basert på tradisjonelle driftsmetoder.

Akva Design - 10 tillatelser (avslått, avslag påklaget)
Selskapet har søkt om ti utviklingstillatelser for bruk av kompakte lukkede anlegg. Disse skal brukes i tillegg til de tre FoU-konsesjonene selskapet allerede har fått tilsagn om. De legger til grunn en varighet på 15 år. Selskapet bygger på teknologien de har jobbet med de siste fem årene.

 Den har allerede vist resultater, og Akva Design kunne melde om rekordvekst i fjor. I tillegg forteller selskapet at de gjennom sin teknologi har klart å få til en produksjon uten lakselus i et av Norges meste utsatte lakselusområder, sørlige Nordland og Nord-Trøndelag. De viser også til tester som er gjort med laks som hadde lus da den kom i Akva Designs lukkede anlegg, men der lusen deretter forsvant.

De lukkede merdene vil være på 6.000 kubikkmeter, en dobling av størrelsen dagens lukkede teknologi består av. Det legges til grunn en MTB på 780 tonn for hver av konsesjonene, slik at det totalt søkes om 5.460 MTB. Vannet skal hentes fra 20-30 meters dyp.

Foruten den store gule ringen som er laget av plastelementer, vil flyteringen være av betong. Merdene er formet som en åttekant, og skal enkelt kunne kobles til og fra hverandre.

En av styrkene ved teknologien skal være at den er mer rømningssikker enn dagens teknologi, men Akva Design hadde et uhell under testing i 2013. I søknaden skriver selskapet at hendelsen førte til at de nå bygger merdene enda mer rømningssikre.

Kostnadene er ikke klare, men selskapet skriver i søknaden at de regner med å benytte et tresifret millionbeløp. Daglig leder Anders Næs har tidligere uttalt til IntraFish at selv om de har testresultater å bygge på, ligger det betydelig risiko i arbeidet.

Gigante Offshore - 8 tillatelser (avslått, avslag påklaget)
Gigante Offshore, et datterselskap av Gigante Havbruk, har søkt om åtte utviklingstillatelser for produksjon i store rør, med en total MTB på 6.240 tonn. De ber om en varighet på 15 år. Selskapet ser for seg offshoreproduksjon i supertankmerder, med et oppdrettsvolum på 375.000 kubikkmeter, som igjen bygger på tankegangen bak prosjekter Gigante Havbruk med forgjengerselskaper tidligere har vært involvert i. Det ene er plastmerdene som allerede i 1988 ble lagt ut utenfor Værøy, men som aldri kom i drift grunnet diskusjoner rundt vilkårene i tillatelsen. Det andre er SubFishCage, som ble lansert i 2006, og som supertankmerden kan sees som en videreføring av.

 Anlegget vil bestå av store rør i PE-materiale som har vanntette presenningsvegger de ti øverste meterne. Dette blant annet for å hindre inntrengning av lakselusyngel i pelagiske stadier. Rørkonstruksjonen er påmontert dobbel not utvendig og innvendig, som gir åpning for en naturlig vanngjennomstrømming. I endene vil det være dobbel not og doble nett som ekstra beskyttelse mot rømming. Supertankmerden er hele 500 meter lang, og vil ha en diameter på 40 meter.

For å tåle uvær av et annet kaliber enn dagens konvensjonelle anlegg gjør, skal supertankmerden monteres på svai. Luft i de øvre lagene skal i tillegg kunne slippes eller pumpes ut.

Gigante ser for seg følgende tidsplan de kommende fem årene:

• Bygging av protoype 2016/2017
• Tekniske tester uten fisk og utlegging av anlegg. Oppstart 2018.
• Test av konsept med fisk. Oppstart 2018/2019.
• Fullskala kommersiell drift. Oppstart 2020/2021.

For gjennomføring av prosjektet legges det opp til et investeringsbudsjett som foreløpig er på 500 millioner kroner.

Gifas Marine - 4 tillatelser (avslått, avslag påklaget)
Som Gigante Offshore er Gifas Marine et datterselskap av Gigante Havbruk, som igjen kontrolleres av Lorentzen-familien. Dette selskapet søker fire utviklingskonsesjoner for nedsenkbare merder. I likhet med supertankmerden til Gigante Offshore tar man videre teknologi som ble brukt i SubFishCage-konseptet som ble lansert i 2006. Konseptet man søker utviklingstillatelser går ut på SubFishCage-merdene senkes 15 meter under havoverflaten for å holde merdene borte fra frittflytende luseyngel.

 Merden skal holdes på 15 meter dyp i syv dager, for så å bli hevet noen timer, før den igjen senkes. Hele taket må i denne prosessen være fri fra overflaten. I søknaden til Gifas Marine legger de frem en hypotese om at man ved denne metoden holder fisken borte fra lakslusyngel 95 prosent av tiden, og at dette i vesentlig grad vil hindre lusepåslag på laksen.

Yttermerden vil ha en omkrets på 150 meter i PH-materiale. Den vil være festet til en rammefortøyning. Den indre merden er en konvensjonell merd på 70 meter, laget av PEH-rør. Denne skal holde taket/toppnettet over vann når merden er i overflateposisjon slik at fisken får tilgang til vann.

Ifølge Gifas Marine er konstruksjonen i seg selv svært sikker mot rømming, og har vist god styrke og gode egenskaper i forhold til ytre miljøpåvirkinger som strøm, vind og bølger).

I løpet av året ønsker selskapet å sette i gang tekniske tester uten fisk, før man neste år begynner testing med fisk. Planen er at man skal komme i gang med fullskala kommersiell drift fra 2018. Ønsket er at dette skjer i Salten-området.

Gifas Marine ser for seg investeringer på rundt 120 millioner kroner for gjennomføring av prosjektet.

Marine Harvest Egget - 14 tillatelser (fått foreløpig ja til 4 av de 14 omsøkte tillatelser)
Verdens største oppdrettsselskap har søkt om 14 utviklingskonsesjoner som de bygger på Hauge Aquas egg-teknologi. Egget vil være 44 meter høyt, 33 meter bredt og 90 prosent av konstruksjonen vil være under vann. Volumet blir på 22.000 kubikkmeter. Konstruksjonen består av et sandwich-skrog, som er utviklet av Mundal Subsea.

 Eggteknologien skal primært testes ut i Sogn og Fjordane og Hordaland om Marine Harvest får tillatelser, men dersom dette viser seg å være en suksess har selskapet signalisert at de vil bytte ut all konvensjonell teknologi med egget.

Marine Harvest håper at fullskala uttesting vil skje med ti enheter i 2018. Ifølge Bergens Tidende ligger prislappen an til å bli 600 millioner kroner.

MNH Produksjon - 8 tillatelser (har fått foreløpig positiv vedtak om 4 tillatelser)
Midt-Norsk Havbruk har gjennom MNH Produksjon AS søkt åtte utviklingstillatelser. Da IntraFish skrev om søknaden i mars var de svært tilbakeholdne med opplysninger, men kunne fortelle at det ikke var snakk om offshoreproduksjon. Konseptet har fått navnet «Aquatraz - semi-lukket merd». Tore Holand, daglig leder i MIdt-Norsk Havbruk forklarte tilbakeholdenheten med at det gjenstår søknad om en patent som skal benyttes.

 I en pressemelding i april opplyste de at Seafarming Systems AS har utviklet en semi-lukket stålmerd, bygd etter skipsprinsipper, og har inngått et samarbeid med Midt-Norsk Havbruk AS om testing og videreutvikling. Med bakgrunn i denne løsningen søker MNH-Produksjon AS (100% eid datterselskap av MNH) om åtte utviklingskonsesjoner.

Aquatraz er et nytt merdkonsept som kan brukes på alle dagens lokaliteter i Norge og som også muliggjør bruk av nye arealer som i dag ikke er egnet til oppdrett. De mener konseptet er en direkte løsning på mange av næringens utfordringer med hensyn til lus og rømming. Teknologien setter i tillegg fiskehelse i fremste rekke og sammen med bedret HMS for de ansatte, vil dette samlet sett representere et betydelig teknologisk fremskritt for hele næringen.

For å gjennomføre prosjektet innen en rimelig tidsramme er det viktig å teste flere enheter parallelt på ulike lokaliteter for å få et tilstrekkelig statistisk grunnlag for å dokumentere fiskevelferd, fiskehelse og teknologi. Testingen er planlagt gjennomført på fire av selskapets ordinære lokaliteter og må tilpasses de til enhver tid fastsatte soner for vår- og høstfisk for de forskjellige årgangene.

Konstruksjonen består av en solid flytering av stål med en sirkulær beholder av stål på innsiden. Den øvre delen av merden er oppbygd av tette plater, mens resten av konstruksjonen ned til bunnen er perforert for naturlig vanngjennomstrømming. Beholderen er koblet til flyteringen via 4 løftesøyler som kan løftes helt ut av vannet. Løftesøylene har innvendige vannkanaler hvor friskt vann pumpes opp fra dypet til øvre del av merden. Det friske vannet setter opp en sirkulær vannstrøm i den tette delen av merden slik at gammelt vann fortrenges ut gjennom merdens perforerte del.

Den sirkulerende vannstrømmen skal sørge for at fisken får mosjon og gode vekstforhold. Inntak av vann fra større dyp sikrer stabil og god vannkvalitet på vinteren ved å utnytte varmere vann fra dypet, og tilsvarende på de varmeste sommerdagene ved å ta inn kaldere dypvann.

Fisken tas ut fra bunnen av merden, noe som gir en skånsom håndtering og utnytter fiskens naturlige adferd. Rengjøring blir, på grunn av den stive konstruksjonen, mye enklere enn i dag. Permanent luseskjørt i stål, kombinert med pumping av vann fra dypet, skal kraftig redusere lusepåslag.

Partnere er SeaFarm In Systems, Inventas og Sevan Marine.

Aker/NRS - 15 tillatelser
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker og Norwegian Royal Salmon samarbeider om å søke 15 utviklingstillatelser. Deres konsept skal ha offshore-merder som tåler en bølgehøyde på 15 meter. Merdene blir også delvis nedsenkbare for å kunne tåle trykket fra bølgekraften på toppen.

 Anleggene skal bygges med fire enheter som hver har rom for 3.000 tonn fisk. Den totale diameteren er på 77 meter.

Investeringskostnadene kan komme opp i rundt 900 millioner kroner for de to samarbeidende selskapene som satser 50 prosent hver.

Aker Solutions har som mange andre i oljebransjen opplevd tøffere tider de siste årene, og flere ingeniører derfra har vært med på utviklingene av konstruksjonen. Blant annet har de jobbet med å få konstruksjonen ekstra robust siden en luftlomme på toppen vil skape ekstra trykk.

Norsk Marin Fisk og Stjernefarm SUS - 3 tillatelser
Norsk Marin Fisk har søkt på et konsept de kaller «AkvaHub» som skal brukes til behandling mot lus og AGD med ferskvann i lukket tank. Daglig leder i Norsk Marin Fisk, Stig Bakke, har ikke ønsket å si for mye om prosjektet da selskapet vurderer om de skal patentsøke konseptet eller ikke.

De har søkt om tre konsesjoner, og konseptet satser på å forbedre teknologiene inne i fjordene. Investeringene i prosjektet vil være i overkant av 100 millioner kroner.

Blom Fiskeoppdrett - 8 tillatelser
Blom Fiskeoppdrett har søkt åtte utviklingstillatelser til utvikling av ny patentsøkt teknologi som muliggjør oppsamling av oppdrettsslam på grunne og strømsvake lokaliteter. Med dette skal en energirik bioressurs gjøres tilgjengelig som potensiell energikilde og gjødsel. Løsningen er ifølge selskapet et direkte svar på deler av bransjens miljø- og arealutfordringer. Miljøstiftelsen Bellona er tiltenkt rolle som miljøfaglig rådgiver i prosjektet, heter det i en pressemelding fra selskapet.

 Daglig leder Øyvind Blom i Blom Fiskeoppdrett mener evne til å tenke nytt, få til godt samspill med partnere og villighet til å ta økonomisk risiko, er forutsetninger for å løse utfordringene som skal muliggjøre videre vekst i norsk havbruksnæring.

Selskapet viser til at på en del lokaliteter langs kysten begrenses arealutnyttelsen av slamansamling på havbunnen under merdanlegget, noe som gir behov for lengre brakkleggingsperioder og begrensning av produsert biomasse, MTB. Blom vil på en bærekraftig måte øke produksjonsevnen på dagens svakere lokaliteter ved å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi for oppsamling, filtrering og håndtering av slam fra oppdrettsnæringen. Det oppsamlede slammet skal videre benyttes som ny ressurs for energiproduksjon og gjødsel, skriver de.

Selskapet sier de er villig til å investere betydelige ressurser i utvikling og testing av teknologien, og det er etablert utviklingssamarbeid med en rekke sentrale aktører i og utenfor bransjen.

Lerow - 8 tillatelser
Lerow har søkt åtte utviklingstillatelser til sitt prosjekt som har fått navnet «MARKOB». Det er en semi-offshore messingnettmerd med fartøybaserte servicetjenester som en viktig del av prosjektet. Flytekonstruksjonen skal ha heve- og senkefunksjon, og skal kunne brukes både innaskjærs og utaskjærs. Nota av messing kan brukes på eksisterende anlegg med litt modifikasjon av flytesystem, og kan også brukes på mer eksponerte lokaliteter, ifølge utviklingsdirektør Svein Jarle Midtøy i Lerow.

 I og med at en kan bruke den nye typen not på eksisterende anlegg med litt modifikasjon, vil det bety rimeligere investeringskostnader om oppdretterne ønsker å skifte fra nylon til messing. Messing har også naturlig antibakteriell- og antigroefunksjon som vil gi mindre groe og lus, og har i tillegg bedre egenskaper i forhold til rømming.

Prosjektet har estimert utviklingskostnader på 400 millioner kroner. Da skal det utvikles et eget nett og flytemerdkonstruksjoner. Lerow, som har landbase i Midt-Norge, leverer i dag service og vedlikeholdstjenester til oppdrettsselskap. Med i kostnadene er også utviklingen av serviceutstyr og servicebåtar som kan håndtere den nye typen not.

Lerow er eid av Hallgeir Bremnes og har fått med seg oppdretterne Wenberg Fiskeoppdrett, Edelfarm og Måsøval Fiskeoppdrett som driftspartnere for å få testet ut konseptet. Med åtte konsesjoner vil de få testet ut systemet på testlokaliteter i Møre og Romsdal, Midt-Norge og Nord-Norge. Et konsortium med internasjonale og nasjonale utviklingspartnere er også involvert. Utviklingspartnerne er VARD Group, Wieland-Werke og Argus Remote Systems, mens SINTEF og NTNU er FoU-partnere.

Kobbevik og Furuholmen - 4 tillatelser
Kobbevik og Furuholmen har søkt fire utviklingstillatelser til konseptet «Steelline» som er en kompakte, flytende og lukkede produksjonsenheter i syrefast stål. Det er et konsept de har utviklet sammen med Fitjar Mekaniske Verksted. Hver enhet skal få en kapasitet på rundt 10.000 kubikkmeter ifølge Ingebrigt Landa som er daglig leder i Kobbevik og Furuholmen.

 Hordafor er også med på konseptet, og det er tenkt at slam, dødfisk og fôrrester skal samles opp i enhetene, og hentes av Hordarfors ensilasjebåter. Til de fire konsesjonene er det tiltenkt ni enheter, fordelt på to lokaliteter. Enhetene kan enten utstyres med fôr på selve enheten, eller med et mer tradisjonelt oppsett med en sentral fôrenhet.

Vann skal hentes opp fra dypere vannlag. Landa sier hver enhet vil koste rundt 60­70 millioner kroner stykket, i alle fall de første enhetene som produseres. Totalt i prosjektet ser de for seg rundt 410 millioner kroner i investeringer til utvikling, konstruksjon og drift. Finansieringen skal skje gjennom egenkapital, banklån og leasing.

Hver enhet vil få en egenvekt på rundt 250 tonn. Diameteren vil være 26,5 meter, mens dybden blir 18 meter. Utvikling, testing og bygging skal foregå i Hordaland.

Kobbevik og Furuholmen eies 100 prosent av Br. Birkeland AS, som igjen eies av Austevoll Seafood (50%), Arne H. Birkeland (18,8%) og flere mindre aksjonærer.

Eide Fjordbruk - 6 tillatelser
Eide Fjordbruk har søkt seks tillatelser til et konsept med utstrakt bruk av høyteknologiske løsninger.

"Se for deg et oppdrettsanlegg hvor en har fullstendig oversikt over alle viktige forhold og risikoer som påvirker de ulike prosessene. Et anlegg som har kontinuerlig kontroll med veksten og helsen til fisken, risiko for sykdom, lusepåslag, hvordan anlegget påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker anlegget", skrev Eide Fjordbruk i en pressemelding om anlegget.

Prosjektet innebærer bruk at sensorteknologi, autonome farkoster og nye datakilder. Det skal benyttes analyser av "big data" for å oppdage og håndtere kritiske situasjoner. Mange datakilder skal kobles sammen, slik at analysearbeidet blir enda bedre.

Oppdretten skal foregå i åpne merder i sjø.

"Norge har naturgitte fortrinn, lang erfaring og mye utstyr knyttet til oppdrett med dagens teknologi. Prosjektet vårt bygge videre på dette driftskonseptet", skriver selskapet.

Eide Fjordbruk er et familieeid selskap i Hordaland. De har en årlig produksjon på rundt 10.000 tonn laks og regnbueørret.

Marine Harvest - Beck-Cage - 6 tillatelser
I tillegg til "Egget", har Marine Harvest søkt seks tillatelser til "Beck-cage".

Beck Cage er et sylinderformet stålbur, som en kan heve og senke for å hindre at laksen blir påvirket av for eksempel lus, alger og maneter. I tillegg gjør den solide konstruksjonen at faren for rømming reduseres betraktelig, har Marine Harvest opplyst i en pressemelding.

Marine Harvest - Marine Donut - 8 tillatelser
Marine Harvest har også levert en tredje søknad, med et konsept som har fått navnet "Marine Donut". Dette skal ifølge Fiskeridirektoratets oversikt dreie seg om heldekkende, lukkede enheter.

Selskapet har søkt om 8 tillatelser til dette konseptet, og totalt 6.240 tonn.

Marine Harvest vil benytte den planlagte «smultringen» til å produsere laks fra 3 kg til slaktestørrelse. Anlegget er tiltenkt å ligge i Herøy kommune i Nordland.

Selskapet tar sikte på bygge et anlegg bestående av fem enheter («smultringer»). Hver enhet vil ha en diameter på 54,5 meter, og en høyde på 16,5 meter. Innvendige mål blir 16,2 x 14,7 meter. I volum blir det 22.000 kubikkmeter, og alt vannet skal kunne skiftes ut i løpet av en time. Teknologien er utviklet og eies av ØPD.

Ifølge Marine Harvests kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland vil hver enhet koste Marine Harvest rundt 65 millioner kroner i utvikling og innkjøp.

Selskapet håper å kunne starte byggingen av enhetene til høsten, med utsett av fisk høsten 2017.

Lerøy Seafood Group - 9 tillatelser
Lerøy Seafood Group om 9 tillatelser, som utgjør en kapasitet på 7.020 tonn. Konseptet Lerøy har søkt om har fått navnet "Pipefarm".

Søknaden innebærer bygging av 3x2 stk pipefarm anlegg à 3000 m3 som skal utvikles for ulike lokalitetsklasser og hvor tilpasningene vil hensynta både laks og ørret.

- Vi vil plassere anleggene på tre ulike lokaliteter, og ha ulikt fokus avhengig av arten vi vil produsere i anlegget, sier Stig Nilsen, konserndirektør for havbruk i Lerøy Seafood Group, til IntraFish.

Nilsen beskriver konseptet som en stor rørkonstruksjon, der en vil hente vann til anlegget fra 30-50 meters dybde.

- Vannet får en kort oppholdstid i anlegget før det slippes ut på ønsket dybde. Den korte oppholdstiden vannet har i anlegget medfører at det skapes en kontrollert strøm, så kraftig som en ønsker, i røret. Dermed skapes et miljø som er veldig nært det en vil ha i en elvelignende situasjon, beskriver Nilsen.

Selskapet har tenkt å utvikle konseptet basert på kunnskap og erfaringer en har gjort seg gjennom pilotprosjektet i Sagen i Hordaland, der Lerøy siden 2015 har testet ut konseptet Preline til postsmoltproduksjon.

Folla Alger - 3 tillatelser
Folla Alger AS ved Tarald Sivertsen har søkt om 3 utviklingstillatelser, som skal samordnes med selskapets nystartete prosjekt for dyrking av tare på lokaliteten Ånderbakk i Mørsvikfjorden i Steigen kommune i Nordland.

Tareanlegget skal konfigureres som en gardin av flytende tareskog som omkranser laksemerdene. Tarald Sivertsen sier at Folla Alger ønsker å teste om tare eller organismer tilknyttet den flytende tareskogen kan filtrere ut luselarver og annen vanntransportert smitte, og eventuelt om den også kan benyttes til ekstensiv produksjon av rensefisk.

- Myndighetene og industrien må i løpet av de neste årene ta stilling til hvordan veksten skal kanaliseres, i retning offshore-anlegg eller videreutvikles inshore. Vårt prosjekt har som mål å skape løsninger på utfordringer knyttet til dagens lokaliteter og driftsformer. Dersom en flytende tareskog kan bli en del av løsningen for å videreutvikle tradisjonell merdteknologi, vil dette være svært kostnadsbesparende både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk, sammenlignet med å flytte næringen til eksponerte lokaliteter, skriver selskapet i en pressemelding.

Det er dokumentert at akvatiske planter som dyrkes i tilknytning til fiskeoppdrettsanlegg har svært rask tilvekst. På grunn av sin store lakseindustri har Norge spesielle forutsetninger for å utnytte utslippene av vannløselig plantegjødning fra merdene til produksjon av makroalger.

Steinvik Fiskefarm - 8 tillatelser

Steinvik Fiskefarm i Sogn og Fjordane har søkt åtte tillatelser til et flytende, lukket anlegg. De er søkt om å bygge to anlegg, som hvert består av fire ståltanker på 12.000 kubikk. Anlegget er utviklet av Flo og Polarny Maritime D&E.

Anlegget er tiltenkt å ligge inne i fjordene, og bruke lokaliteter hvor en idag ikke aksepterer åpne anlegget. Kostnadene er på rundt 100 millioner kroner.

Steinvik Fiskefarm planlegger å selge fisken fra anlegget i et eget segment.

Stadion Laks - 15 tillatelser

Stadion Laks (selskap under stiftelse) har søkt 15 utviklingskonsesjoner til konseptet "stadionbassenget - lukket, flytende basseng". Det er søkt om tillatelse om å bygge totalt fem enheter, som skal ligge i skjermet farvann. Bak selskapet står Bjørn Myrseth og Knut Solberg.

Bassengene skal bygges av armert betong, og ha målene 109 meter (lengde) x 30 meter (bredde) x 15 meter (dybde). Vannintaket skal være på 20-35 meters dyp.

I søkanden til Fiskeridirektoratet anslå totalte investeringer å bli rundt 500 millioner kroner. Dr. Techn. Olav Olsen As har stått for design og konstuksjon av enheten.

Norsk Sjømat Oppdrett - 4 tillatelser
Norsk Sjømats utviklingskonsept inneholder flere elementer for å gjøre lakseproduksjonen mer miljøvennlig.

• Etablere produksjon av stor smolt (700-1000 gram) på land i Stordal. Selskapet Stordal Aquaproduksjon er etablert med formål om å tilrettelegge for denne satsingen.
• Smoltproduksjonen skal være tilrettelagt for tilkobling av aquaponics. Det vil si at næringsrikt vann fra fisken pumpes over i anlegg hvor det dyrkes grønnsaker, bær o.l. direkte i vannet. Bedriften Lotics skal få tilgang på det næringsrike vannet og stå for dyrkningen.
• Norsk Sjømat Oppdrett har søkt Fiskeridirektoratet om fire utviklingstillatelser for oppdrett i sjø. For å kvalifisere til å få denne typen tillatelser, vil selskapet utvikle og ta i bruk en helt ny teknologi som skal bekjempe lakselus og sikre mot rømming. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med leverandøren SeaSide/Optimar Stette og baserer seg på bruk av Whooshh-teknologi i kombinasjon med damp.

Whooshh er en teknologi utviklet for å transportere frukt på en skånsom måte gjennom slangesystemer med trykkluft. Norsk Sjømat Oppdrett ønsker å ta i bruk denne teknologien til å forflytte fisk mellom merder og under forflytningen behandle fisken mot lus ved hjelp av damp eller varmluft. Lakselusene skal samles opp, og selskapet har også inngått avtale med NorInsect i Stordal om å levere lusene dit for å bli insektfôr.

Engesund Fiskeoppdrett - 3 tillatelser
Engesund Fiskeoppdrett i Hordaland har søkt om tre utviklingstillatelser for et lukket tilvekstanlegg i betong, som skal flyte i sjøen. Engesund Fiskeoppdrett er blant Norges minste lakseoppdrettere, med kun en ordinær konsesjon og en visningskonsesjon. Selskapet har også fått tildelt en grønn konsesjon i gruppe C i 2014 (de mørkegrønne konsesjonene) for et liknende prosjekt.

Bremnes Seashore - 6 tillatelser

I samarbeid med Akva Group og Egersund Nett har Bremnes Seashore søkt seks utviklingstillatelser der en videreutvikling av tubenøter (snorkelmerder) er en del av prosjektet. I tillegg skal det utvikles notkonstruksjoner og utstyr, blant annet en ny forflåte, tilpasset oppdrett i eksponerte områder.

Pure Farming - 6 eller 3 tillatelser
Averøy-selskapet Pure Farming AS har søkt om seks eller eventuelt tre utviklingstillatelser for en energinøytral flåteløsning med totalkontroll på lus.

Ifølge nettsidene til Salmon Group er Pure Farming stiftet for å drifte to konsesjoner, den ene eid av Atlantos SA, mens den andre er en «mørkegrønn» konsesjon tildelt Nekton Havbruk.

Pure Farming AS eies 40 prosent av Froyja Virtuell, 40 prosent av Pure Norwegian Seafood og 20 prosent av Atlantos.

Marine Harvest - bulkskip - 6 tillatelser
Marine Harvest har i sine fjerde søknad søkt seks utviklingstillatelser for å drive lakseproduksjon i bulkskip. Totalt har skipet en kapasitet på om lag 950.000 fisk, fordelt i de seks merdene. Selskapet vil først gjennomføre en prøveproduksjon i to av skipets tanker.

– Skipene er allerede designet for et marint miljø og det er kjent at konstruksjonen og skipene tåler de ytre krefter et slikt anlegg vil påføres. Ettersom vi tar utgangspunkt i gjenbruk av grunnkonstruksjonen vil teknologien også kunne tas raskt i bruk, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest.

Selskapet planlegger å bygge en merd i hver av lasteskipets seks tanker. Et siste lasterom skal brukes til lagring av fôr og annet nødvendig utstyr. Til sammen får merdene et volum på om lag 65.000 kubikkmeter.

Skipet skal ankres opp i nærheten av Florø i Sogn og Fjordane.

Blue Salmon SUS/Øyfisk - 4 tillatelser

Øyfisk og Elvenesstrand Smolt har gjennom selskapet Blue Salmon (under stiftelse) søkt fire utviklingstillatelser.

Konseptet til Blue Salmon beskrives som «stålanlegg på svai/lukkede tanker». Det skal benyttes lusefritt, filtrert sjøvann i lukkete kar. Momek Group på Mo i Rana har fått en intensjonsavtale for bygging, og planen er at anlegget skal utvikles og bygges i Nordland fylke. Investeringer i prosjektets første fase er anslått til 150 millioner kroner.

Aqualine - 10 tillatelser

 Aqualine søker om 10 utviklingstillatelser for å videreutvikle et nedsenkbart produksjonssystem for laks. I løpet av de kommende årene skal Aqualine Subsea System være klart for kommersiell bruk.

Ved å senke produksjonsenheten til ønsket dybde, tilsier forskning og erfaring at vi kommer under lusebeltet og unngår påslag av lus på fisken. Dette skal nå prøves ut, og håpet er samtidig å kunne se andre positive effekter av Aqualine Subsea System.

Eide Fjordbruk - 3 tillatelser

Familieselskapet Eide Fjordbruk har søkt tre konsesjoner til "et unikt flytende resirkuleringskonsept". Anlegget er basert på resirkuleringsteknologi fra danske Aquatec-Solutions.

"Konseptet inkluderer full styring av salinitet, temperatur, fullsterilisering av inntaksvann og fullrensing av avløpsvann. Konseptet skal også utforske muligheter til bruk av avløpsvann fra produksjonsenheten. Dette som næring til dyrking av tang/tare og alger", skriver selskapet om konseptet.

Aquafarm Utvikling - seks tillatelser
Aquafarm Utvikling, som er eid av Aquafarm Equipment og  Aquatic Concept Group, har søkt seks utviklingstillatelser for en videreutvikling av Aquafarm Equipments semi-lukkede merd som er testet ut sammen med Marine Harvest for postsmolt.

Det nye anlegget skal ha fisk helt frem til slakting, og har blant annet en stålramme rundt og økt vannsirkuleringen for å tilpasse produskjonen til matfisk.

Selskapet ønsker å plassere tre merder i Hordaland og tre i Trøndelag. Hver merd koster 50 millioner kroner.

I forbindelse med utviklingen er det inngått en intensjonsavtale med skipsverftet Westcon Group i Ølensvåg om at de skal komme inn på eiersiden i Aquafarm Equipment.

Ballangen Sjøfarm - 4 tillatelser
Søker fire tillatelser i Nordland for et konsept som går på ferskvannsbehandling av lus. Tanken er å bruke tradisjonelle merder med en mindre merd inne i den store. Inne i den er det igjen en behandlingsenhet. Ferskvannet kan hentes fra flere

kilder; bekker, avsalting av sjøvann eller fra brønnbåt.

Selskapet ønsker ikke å opplyse om investeringsbehov.

SalmoTech - 6 tillatelser
Et selskap relatert til Salmonor i Nord-Trøndelag. SalmoTech har søkt seks utviklingstillatelser i Nordland, til et konsept med bruk av ferskvann og bioskjerm kombinert med ny utfôringsteknologi. Mer har ikke selskapet ønsket å opplyse om konseptet.

Cermaq Norway - 10 tillatelser
Cermaq har søkt om ti tillatelser til iFarm, som står for individbasert oppdrett. Sensorene til iFarm skal med maskinsyn gjenkjenne fiskeindidivene basert på prikkmønsteret. I et sensorkammer skal det registreres antall fisk, fiskens størrelse, antall lus og mulige sykdomstegn.

"iFarm er et teknologisk sprang i videreutviklingen av merdbasert oppdrett", opplyste selskapet i en pressemelding.

Planen er å plassere tillatelsnee i Nordland. Produksjonen skal skje i åpne merder i sjø, hvor fisken kan flyttes i mindre enheter avhengig av ulike kriterier. For eksempel kan en kun avluse fisk som faktisk har lakselus. Det tekniske konseptet er utviklet av BioSort, er selskap hvor ledelsen består av personer med bakgrunn fra Tomra.

SFD Innovation - 6 tillatelser

Søker seks tillatelser i Rogaland for Seafarm Pulse Guard, eller et strømgjerde mot lakselus. Selskapet er i dialog med oppdrettere som Bolaks, Bremnes Seashore og Lerøy Vest om konseptet.

Strømgjerdet vil ifølge selskapet ikke bare stoppe lakselus, men også føre til mindre begroing av nøtene.

Kvarøy Fiskeoppdrett - 4 tillatelser
Selskapet har søkt om fire tillatelser i Nordland til konseptet "Fish Farm Watch", som baseres på "en betydelig teknologioverføring fra petroleumsindustrien, bergverksindustrien og maritim virksomhet".

Konseptet innebærer utstrakt bruk av sensor og overvåkning, for logging og analytisk prediksjon for tidlig varsling og alger, sykdom og lus. Produksjonen skal foregå i åpne merder i sjø.

Lovund Laks - 3 tillatelser

Har søkt om tre tillatelser i Nordland til sin "Akula". Dette er et system for kontinuerlig nedsenket produksjon.

"En kombinert fôr- og luftsone etableres på ønsket dyp, og vil gi en vesentlig reduksjon i smittepress, lusepåslag samt risiko for alge- og manetproblemer. En effektiv produksjon, lav rømningsrisiko og god fiskevelferd blir også ivaretatt", opplyser daglig leder Jacob Meland til IntraFish.

Oxyvision/Aakvik Holding - 5 tillatelser
Har søkt om fem tillatelser i Møre og Romsdal til "Salmoguard". Dette er et konsept for oppdrett i kystnære områder.

"Salmoguard har fokus på bedre fiskevelferd og redusert fare for sykdom ved å benytte en serie forsvarsbarrierer som beskytter fisken. Forebygging mot parasitter gjøres ved å bruke dype og permanente luseskjørt, samt to typer ferskvannsbehandling etter behov", heter det i en pressemelding. Det skal også benyttes doble merder for å redusere farene for rømming.

Nekst - 16 tillatelser
Selskapet Nekst har søkt om 16 tillatelser til sitt konsept HavLiljen. Planen er å benytte storsmolt (2,7 kg) fra selskapets planlagte landbaserte smoltanlegg i Florø, og at fisken kun skal stå 6 måneder i åpne merder i sjø.

HavLiljen er et generisk utformet havlokalisert merdsystem, som baserer seg på grunnleggende egenskaper fra offshore / subsea-teknologi, samt det beste fra norsk oppdrettsindustri", skriver selskapet i en pressemelding. Samarbeidspartnere er Marine Construction, ABB og Maritime Engineering. Investeringsbehovet oppgis til rundt 800 millioner kroner.

Aqua Viva - 6 tillatelser
Det nyetablerte selskapet Aqua Viva har søkt om seks tillatelser i Hordaland. Det er Tombre Fiskeanlegg som står bak selskapet, hvor også en av utviklingsingeniørene er minoritetsaksjonær. Konseptet innebærer en "ring i ring"-løsning, såkalt duo-ring, hvor en mindre merd skal ligge inne i en stor. Noten i den ytterste ringen skal dekkes av en presenning som går ned til 10 meter, noe som skal hindre påslag av lus. Innerste ring skal utstyres med en pumpe som skal pumpe sjøvann ut, slik at nytt vann sveller opp i merden.

Kun den innerste merden skal inneholde fisk. Ved å ha presenning på egen merd, vil det ifølge selskaper gi fordeler med blant annet fortøying og risiko for fisken.

Bolaks Utvikling - 6 tillatelser
Søker seks tillatelser for "Gras" (Grønn Resirkulering av Akvakultur Slam). Konseptet er oppsamling av fiskeslam i traktformede oppsamlere under merdene. Lift Up er med på laget. Fiskeslammet skal brukes til formål som biogass og/eller plantegjødsel.

Pure Atlantic - 46 tillatelser
Har søkt om 46 tillatelser for oppdrett utenfor 12-milsgrensen. Estimert byggekostnad er 3,3 milliarder kroner. Konseptet omfatter et patentert seilende oppdrettsskip. Kåre Jostein Larsen og Tom Henrik Sundby er blant investorene i selskapet. Skipet vil, om det blir realisert, bli på en million kubikk, og "litt større" enn "Jahre Viking". Dette var verdens største fartøy på 458 meter ganger 69 meter.

Grieg Seafood Rogaland - 10 tillatelser
Har søkt 10 tillatelser til sitt konsept "Blue Farm" - en strekkforankret betongmerd. Anlegget skal være i betong, og ha en diameter på 130 meter. Kostnadene er anslått til 270 millioner kroner. Aktører som er med som leverandører er selskaper som Blue Farm, Egersund NEd, AKVA Group og Ploytec.

Aqua Star Invest - 6 tillatelser
Aqua Star Invest har sammen med seks oppdrettere på Vestlandet søkt om seks tillatelser for et konsept som innebærer en lekter for behandling mot lus og AGD. Lekteren er på 6.000 kubikk, og kan behandle 900 tonn fisk i slengen. En patentert teknologi basert på hevert-prinsippet skal sørge for at fisken får en skånsom behandling i systemet. Investeringene er anslått til 300 - 400 millioner kroner.

Ocean Aquafarms - 13 tillatelser

Selskapet eies av to riggkonstruktører i Stavanger-regionen. Med sitt konsept "Hex Box" har de søkt 13 tillatelser for en sekskantet merd med diameter på 250 meter og dybde på 70 meter. Selskapet har ifølge Dagens Næringsliv hatt samtaler med flere oppdrettere som synes at "de har et glimrende konsept".