At Marine Harvest er på kryssende kurs med resten av næringa, og vil teste ut den fiskeripolitiske kjøttvekten til Norsk Industri, er vel bare naturlig, men det som ikke er naturlig, er midlene som blir brukt. At Stein Lier Hansen og Norsk Industri kjører et såpass hardt løp at de kommer på kant med ministeren, bl.a. grunnet at de mener Sjømatrådet må legges med fordi de driver etter stalinistiske metoder, er jo en borti natta håpløs retorikk.
Det er så en må klype seg i armen når en ser at Norsk Industri kaster seg over en tapt sak med hele sin integritet og fremtidige påvirkningsmuligheter, uten annen kunnskap enn den de har fått fra et selskap som økonomisk sett har et behov for at veksten i oppdrettsindustrien kommer et helt annet sted enn i Norge.
Det må være sjelden kost for Norsk Industri å la seg bruke i et slikt spill om norske arbeidsplasser, industriutvikling og verdiskaping.
NSL ser med stor interesse på at det politiske nivået, med Frank Bakke-Jensen som talsmann, tar et oppgjør med tøvprat som i verste fall kan sette oppdrettsnæringas fremtid i Norge i fare.
Avslutningsvis er det betryggende å se at politikerne også ser hva som har vært forsøkt oppnådd av Marine Harvest gjennom prosessen som har ført frem til Stortingsmeldingen.
