Tradisjonelt har data om fiskebestander fra havforskerne blitt møtt med skepsis og motstand fra fiskerihold, og på mange måter har forskning og fiskeri levd godt adskilt. Det som er negativt er at denne situasjonen enkelte steder i verden har ført til press på fiskebestander, og enkelte steder har fiskeslag forsvunnet uten at myndigheter har klart å stoppe en negativ utvikling.

Det er behov for økt informasjonsflyt og faste møteplasser mellom forskning og næring fordi en trenger hverandre, og en næring som klarer å forholde seg til forskernes signaler, er en næring som kan planlegge bedre.

I