Naturvernforbundet samt norsk og internasjonal miljøbevegelse har mistet en bauta. Gunnar har satt varige spor etter seg.
Gunnar startet i Naturvernforbundet våren 1992. Og var før det aktiv i Natur og Ungdom, blant annet som daglig leder.
Gunnar sørget for at generasjoner av unge miljøvernere fikk inspirasjon og skolering fra økofilosofien. Han stod de sentrale skikkelsene som Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætreng nær.
Gunnar flyttet til Steigen og har i mange år vært en svært viktig stemme fra nord. Han bygget opp organisasjonens fiskeriarbeid og etablerte Naturvernforbundets Barentshavkontor.
Han var forfatter av «Hvitebok for norske fiskerier», som ble utgitt flere år og var en viktig motvekt til de årlige stortingsmeldinger om fiskeriene. Fokus var på bærekraft i vid forstand, både inntekt for fiskere og ressursenes fremtid.
Solidaritet og rettferdighet gikk som en rød tråd i alt Gunnar foretok seg. Da Tsunamien traff kystbefolkningen i det indiske hav jula 2004, så tok Gunnar initiativ til Kystaksjon for Tsunamiofre sammen med Utviklingsfondet. På få uker var midler samlet inn og arbeidet med å reparere fiskebåter og skaffe nye fiskegarn var i gang.
Både Fiskarlaget, Kystfiskarlaget og FHL bidro til kystaksjonen og Gunnar brukte sitt store nettverk for å samle støttespillere.
Gunnar bodde lengre perioder på Sri Lanka, og aksjonen sørget for at mange tusen fiskere fikk levebrødet sitt tilbake. I 2006 ble Gunnar tildelt Fiskeridepartementets Fyrtårnpris for innsatsen. i begrunnelsen fra regjeringen stod det: «Kystaksjonen for tsunamiofrene har tatt utgangspunkt i den fineste tradisjonen i Kyst-Norge, samhold i nød, solidaritet. … Kystaksjonen er de som har lyktes best blant de mange som har ønsket å hjelpe».
I de senere årene jobbet Gunnar mot ulovlig fiske. Gjennom sitt store nettverk verden over ble han internasjonalt svært viktig i dette arbeidet. Det var ikke bare norske myndigheter som hadde stor bruk for hans kunnskap, også andre lands regjeringer og organisasjoner var avhengig av hans arbeid for å komme tjuvfisket til livs.
Hans kunnskap og engasjement hadde stor betydning, særlig i kampen mot ulovlig fiske i Sørishavet, langs Afrikas kyst og ikke minst i Barentshavet.
I 2009 kartla han bakmennene til det omfattende tjuvfiske i Barentshavet. Funnene førte til handling fra norske myndigheter, og tjuvfiske i området ble redusert med over 80 %.
I 2013 var han med og stoppet det ulovlige tunfisk-fisket utenfor Liberia. Det har derfor vært betydelig internasjonal interesse for organisasjonen Trygg Mat Tracking, som han bygget opp. Stiftelsens mål er å bekjempe tjuvfiske i verden og sikre Gunnars visjon om en redelig, rettferdig og lokal forvalting av kystens og havets ressurser.
Gjennom årene har Gunnar holdt hundrevis av foredrag og innledninger. Generasjoner av miljøvernere har fått sin opplæring i fiskeripolitikk av Gunnar. Og han var en god forteller; kunnskapsrik, humoristisk og med utallige gode historier.
Han skrev mange artikler og kronikker og hans ord har gitt inspirasjon til mange. Gunnar hadde en skarp penn, og han brukte pennen til mer enn å skrive. Han var også en flink tegner.
Norsk miljøbevegelse har mistet en av sine aller beste. Og internasjonal fiskeriforvaltning har mistet en kapasitet og aktivist som har bidratt til å endre både små og store deler av forvaltningen.
Det er vanskelig å forsones med tanken om at Gunnar er borte – det gikk så skremmende fort fra han fikk kreftdiagnosen i våres. Naturvernforbundet har mistet en ruvende, kjær, kunnskapsrik og inspirerende kollega og venn. Vi vil savne Gunnars smil, latter og hans kloke betraktninger om verden.
Våre tanker går til hans datter, kone og familien.
Av Lars Haltbrekken
og Maren Esmark
