I sjømat er det stadig sjeldnere å se toppledere som har sin bakgrunn og historie gjennomsyret av bransjen.

Vår 2014 Person of the Year – styreleder Ole-Eirik Lerøy – kom ikke bare inn i sjømatnæringen. Han ble født inn i den.

- Jeg hadde definitivt et valg, men å ha en far, to bestefedre og en onkel som var tungt og entusiastisk involvert i sektoren, var en stor inspirasjon, sier han.

Det startet ikke så romantisk. Han begynte som åtteåring med å levere dokumenter til kunder og annet ”juniorarbeid”, som han kaller det, etterfulgt av tungt arbeid i selskapets fabrikker, lasting og lossing av biler og båter, og kvalitetsgradering, filetering for hånd, samt at han hjalp til med å levere til det lokale markedet.

Selskapet vokste, og det samme gjorde hans ansvar. Han behandlet det vel – som administrerende direktør ledet han selskapet fra suksess til suksess, og økte selskapets rekordsalg og resultat på 1,75 milliarder kroner og 30,5 millioner kroner i 1998. De tallene ser latterlig små ut sammenlignet med inntjeningen lakseoppdretterne får inn i dag, men på den tiden viste det at familiebedriften hadde valgt den rette til å lede dem. I 1991 ble Lerøy utnevnt til konsernsjef.

Dannelsen av Marine Harvest i 2005, fra en fusjon mellom Pan Fish, Fjord Seafood og Nutreco-eide Marine Harvest – støttet av milliardæren John Fredriksen – viste næringen at endringene kom hurtigere, og endelig hadde kapitalen til å utvikle et stort sjømatprotein.

Lerøy fulgte med mens hans konkurrent vokste, men Lerøy-gruppen ble verken positivt eller negativt påvirket av trekket. Selskapet ekspanderte jevnt med Ole-Eirik ved roret.


Året 2008 markerte en mørk periode i Lerøys liv. I 2008 begynte Austevoll Seafood Group å kjøpe aksjer i børsnoterte Lerøy Seafood Group i det som viste seg å være en fiendtlig overtakelse. Innen slutten av prosessen hadde Lerøy solgt sine aksjer i familiens selskap, og var egentlig arbeidsledig. Det ga han tid til å reflektere.

- Jeg bruker mer tid med familie og venner enn jeg gjorde tidligere, fortalte Lerøy til IntraFish på den tiden. – Jeg holder meg i form. Om vinteren er det ski og nå er det kajakkpadling jeg ser frem til. Det er noe jeg har likt siden jeg var liten, men som jeg uheldigvis ikke har hatt nok tid til.

Avslappingen varte imidlertid ikke lenge. I 2009 ble han bedt om å ta styreledervervet i Marine Harvest, og han nølte ikke.

- Å forlate næringen var aldri et alternativ og når muligheten kom til å ta styreledervervet i Marine Harvest, var det et enkelt valg, sier han. – Marine Harvest hadde utfordringer og potensial jeg mente jeg kunne håndtere godt.

Lerøy kom inn i Marine Harvest i en viktig periode med vekst for selskapet. I 2009 rapporterte selskapet en omsetning på 14,5 milliarder kroner og et resultat på 1,3 milliarder kroner. Til sammenligning, hadde selskapet i fjor et resultat på 2,5 milliarder kroner av en omsetning på 19,2 milliarder kroner.

Men 2013 var mer enn bare et år med godt salg. Under Ole-Eiriks ledelse, begynte selskapet året med et smell med kjøpet av den polske foredlingsgiganten Morpol. Trekket økte størrelsen på selskapet dramatisk, og indikerte at Marine Harvests ambisjoner er langt større enn bare råvareproduksjon.

Det var bare den første av en rekke kunngjøringer. Marine Harvest brøt ny mark med sin første fiskefôrfabrikk i Bjugn, et kontroversielt trekk som tok selskapet oppstrøms i tillegg. Nye fabrikker ble åpnet i Japan, Taiwan og Seoul i fjor, og indikerte at Asia ville spiller en stadig større rolle. Selskapet ledet an på bærekraft ved å si at alle selskapets lakseanlegg skal ASC-sertifiseres sammen med andre medlemmer i Global Salmon Initiative (GSI).

Midt i en kamp mellom China Fishery Group og Cermaq om Copeinca, kom Marine Harvest med tilbud om å kjøpe Cermaq. Innsigelsen var at Copeinca ikke skulle være en del av avtalen. Selskapet ble kritisert for et ”unorsk fremstøt” i sitt aggressive ønske om å vinne over Cermaqs aksjonærer.

- Vårt mål er å gi Cermaqs aksjonærer to alternativer – dannelsen av et verdensledende norsk sjømatselskap eller et kjøp av Copeinca, skrev Lerøy. – Det er selvsagt opp til aksjonærene i Cermaq å velge mellom disse alternativene.

Marine Harvest kjempet hardt, økte sitt bud, og beilet til aksjonærene. Til tross for sine forsøk, tapte de.  Den norske staten – den største eieren i selskapet – besluttet og i stedet opprettholde sin kontroll over Cermaq, og selge Ewos til Altor og Bain. Aktører som følger næringen sa at det ikke var slutten på Marine Harvests ønske om vekst, og enten det kom fra Cermaq eller annensteds fra, gjorde selskapet det klart for verden at de ikke hadde intensjoner bare om å vokse seg større – ikke bare til å bli størst innen sjømat – men til endelig å tilby en sjømatrival til verdens andre globale proteinprodusenter. De hadde skapt en visjon for fremtiden som inspirerte hele næringen.

Hvor Marine Harvest går videre, vil ikke være opp til én mann alene, men IntraFish Media tror at bak det bemerkelsesverdige selskapet, ble de største trekkene i fjor ledet av i stor del av visjonen, ambisjonen og den generelle entusiasmen til Ole-Erik Lerøy.